utekristin.blogg.se

Som mamma og lærer er det sjukt mye å gjøre før jul. Man har fullt opp med avslutninger, omdömen, betyg, juleforberedelser. Og det er jo veldig morsomt, jeg er ikke bare glad i ild, men liker å ha mange jern i den. 

Når vel juleferien kommer, da har man fri. Og det i mange dager. I år som i fjor, nesten tre uker faktisk. Da har man godt med tid til å komme seg ut på de turene man lengta til når dagene var som mest hektiske. I romjula har jeg kosa meg gløgg ihjel med turer. 

En dag lurte jeg med meg Isabel på 8 og Felicia på 4 til et av rossinipølsaplassene i nærområdet, et sted vi ofte drar til: Gapahuken ved Marmorbruket. En enkel men fantastisk fin plass. Vi pleier å kjøre til marmorbruksmuseet og parkere der. Vi fortsetter veien til vi kommer til skilt vindskydd 700m, et par hundre meter fra parkeringa. Derfra er det bare å følge stien og holde til høyre. I starten en ganske kraftig klatring, der man kan holde seg i tau om man vil. Heftig for barn, store som små. Man forsetter forbi Spiran, en gammal utsiktsplass med benker, inn i skogen og fram til gapahuken. En utrolig fin plass med kjempefin utsikt over hele Bråviken og Norrköping. På ene sida er det et lite stup, ganske bratt ned, men vi har aldri brydd oss om det. Barn behøver å lære seg å respektere naturen, og det har aldri vært noe problem. 

Da vi starta turen var det strålende sol og en så herlig vinterdag man kan få uten snø. Barna var glade, og jeg hadde pakka ryggsekken med varm Oboy og pølselunsj. Som vanlig grilla vi på bålet, pølse med lompe. Vi lekte litt og prata med andre turgåere. På null komma niks kom skyene og regnet, og vi tok oss tilbake til bilen. En deilig dag med frisk luft en nødvendighet for unge, smarte hjerner og smekre kropper. Det beste med mine barn (har en lang liste med hva som er det beste; jeg er jo evig optimist), er at de er glade, tøffe og sjelden eller aldri klager når vi er ute på eventyr. Det gjør jo alt veldig enkelt, og selv når regnet kom var de bare glade og vi prata om hvor heftig det er at været kan slå om så fort. 

Et par dager seinere tok jeg med alle unga og en kompis til et annet "smultronställe", et sted barna oftest velger om de får velge hvor vi skal. Gapahukene ved Stora Älgsjön. Det er 6km kjøring inn i skogen, og ca en km vandring. Også veldig enkelt for hvem som helst. Vi kjører til vestsida av Lilla Älgsjön, parkerer der og tar stien på nordsida av Stora Älgsjön. På en høyde ligger to finfine gapahuker mot hverandre, perfekt om man er en gjeng som koser seg på tur eller skal overnatte. Etter flere turer kan vi konstatere at det er plass til 5-6 personer i hver gapahuk, avhengig av størrelse. 

Ifølge Wikipedia Sverige:

Jeg pakka med det nødvendigste for en dag i skogen for en mammut og en gjeng troll, vi koste oss masse med grilling, lek og bare kunsten å være ute og slappA. Vel behøvd for alle fem, iallefall mine fire kan jeg skrive under på. Sofakos, filmer, spill, godis og inneliv er kjempekoselig. Etter noen dager intensivt med det blir det lett krangling og svaret på spørsmålet blir helt enkelt skogen. 

Etter en for visse litt kald, men enda bra dag med glade miner var vi klare for innekos. For visse. Etter en stund i stallen tok jeg med meg Julian og Natalie til tidligere nevnte gapahuken ved Marmorbruket, for overnatting ute. Mer om det seinere. 

I dag har singelFrida (all PR er bra PR) og jeg endelig vært ute på en liten tur sammen igjen. (Ingen jåga den her gangen, savner det faktisk. I vinterkulda glømmer man fort de enkleste knep for å ha det kult. Neste gang Frida, får vi kjøre vinterjåga! Mer om vår jåga seinere)

Vi prøvde å få med oss en kollega eller evt en mann, det gikk heller dårlig. Ingen sure miner. Etter en lunsjsjåpping på ICA dro vi mot Fjällmossen, et annet naturreservat i Kolmården. Herregud så bra vi bor!! (om man ser bort fra at vi ikke har fjell i nærheten, eksotiske menn eller spesielt varm vintersol..) Vi kjørte inn mot Lilla Göljen, via Kvarsebo. Jeg har bare vært akkurat der en gang tidligere, Frida aldri. Nok en kort vandring, men kort er bedre enn ingen. Vi dro ut ganske seint, visse av oss sover når muligheten byr seg lenge på morgenen. (Den her gangen var det faktisk for at Julian og jeg var i Stockholm og tok andre del av mitt grønne kort i klatring, vi kom hjem seint, og liker å slippe og stresse på morgenen..)

Etter en fin tur i fjellviddeterreng kom vi fram til gapahukene, en gammal og en ny som ligger så fint til ved den lille kulpen. I dag serverte kokkene smørfrest squash, sjalottløk og plommetomater med bacon, på en seng av farfalle i all sin enkelthet, med fransk nougat til dessert. Skravling om mus og menn, om øst og vest, om barn og skole. Alltid verdifull kvalitetstid med singelFrida.