utekristin.blogg.se

 

Til jul fikk Julian, 10 år, morsomme friluftssaker. En vintersovepose. En liten, praktisk tursag. En eventyrseske med ymse innehold: ny termos, ullsokker, frysetørka mat (han har mast om det lenge, hehe) og litt sånt smått, framfor alt fikk han det han ønska seg mest av meg: et lite eventyr. Strengt tatt fikk han mer enn det. Han fikk et stort og mange små eventyr; han skal være med meg på mitt Adventure Academy eventyr til sommern. 2 ukers vandring; ca 24 mil i fjellet. På veien dit skal vi trene sammen minst en dag i uka, løpe, styrke, klatre, sykle MTB, svømme. Vi skal dra på et lite eventyr minst en gang i måneden, vandre med store ryggsekker og sove ute. Forberede oss til sommerens store opplevelse. Mer detaljert om mitt sommereventyr kommer, det blir iallefall veldig spennende. 

 

Julian blei veldig glad for å få vite at han skal med! Han er tagga, han vil trene, han vil ut og det er så herlig med han for han er så positiv. Litt lat, eller snarere langsom, men positiv. For å få han til å skjønne hva alt handler om, var det jo bare å kjøre igang. Vintersovepose=sove ute på vintern. Han har mange utenetter, men ingen fra november-mars.

 

Etter en tur til Store Elgsjön og et par timer i stallen var jeg relativt kald, og egentlig ganske klar for soffan. Men hva faen. Hadde prata om å sove ute i flere dager, Julian var keen, og Natalie til og med, som er den kaldeste i familien, gråt seg til å få være med ut. -Mamma, jag VILL SOVA UTE!! JAAG VILL SOVA UTE!! I desember!? Herregud, jeg må ha gjort en bra (eller evt dårlig, alt ettersom) jobb med barneoppdragelse og friskluftmantraer. Jeg kunne jo ikke feige ut, bare for at jeg var gjennomfrossen!? 

 

En varm dusj og noen timers pakking seinere var vi på vei. Ja for det tar jo faktisk ofte ganske lang tid å pakke. På tross av ar jeg prøver å være effektiv. Jeg rasker med meg det viktigste. Men skal man sove ute, for første gang med to unger, og gradestokken viser -5, da gjelder det å legge tid på planlegging. Dels vil man jo faktisk ikke fryse. Man vil at barna skal få en fin opplevelse, så de vil være med ut igjen. Jeg har sjøl sovi ute i -17, under åpen himmel, i en halvmeter snø. Før jeg blei mamma, før jeg kjente at jeg frøys, før krigen med andre ord. Haha. Har ikke sovi ute på vintern på mange år. Jaggu på tide.

 

Julians sovepose er en enkel, billig til sovepose å være, North Face  syntetpose som funker for komforttemperaturer ned til ca -8. Han er ganske varm av seg, så det burde funke greit. Natalie fikk låne Isabels pose, en 3sesongs Marmot, også syntetpose, som klarer et par minus. I den hadde hun en tynn ullpose jeg har sydd av et masaiteppe jeg kjøpte i Kenya i sommer. Pluss et ekstra fleeceteppe. Jeg hadde min svindyre MacPac dunpose innkjøpt på New Zealand for 15 år sia, samme pose jeg sov ute i -17 grader med (riktignok med ekstra trekk over) og samme pose jeg har på sommern. Dun er digg, og posen er gull verdt, lett og liten. Jeg hadde også en masaiullpose inni, varma sjukt bra. Tynt, lett og varmt. As good as it gets. Julian og jeg lå på therm-A-rest underlag som reflekterer varme, Natalie på et tjukkere ajungilak. I tillegg sov vi på saueskinn i ull. Alle hadde vi superundertøy i syntet eller ull, fleece/ulltrøye, ullstrømper og ullsokker. Lue, hals. Kan jo tenke seg at alt det her tar litt tid og plukke fram, selv om jeg har alle mine friluftssaker i mine 2 friluftsskap (nerd). 

 

Ettersom det er mørkt såpass tidlig, og relativt kaldt, bestemte jeg at vi bare skulle SOVE ute. Med andre ord middag og kveldskos hjemme. Vi dro hjemmefra straks etter kl 21 på kvelden. Utstyrte med hodelykter og ryggsekker fulle av sovegreier, ved og frokost starta vi kveldsekspedisjonen  mot det vi kalte Mount Marmor, faktisk et av verdens høyeste fjell. Elsa var med som alltid. Etter drøyt 40 minutters klatring, Julian med en proppfull men ikke så tung 40liters sekk, nådde vi toppen. Lykke! Julian rulla seg inn i sin kokong og fortsatte på sin Harry Potter bok som han absolutt skulle ha med, bare den veier sikkert en kilo. Natalie på snart 7 år mente bestemt at vi skulle ha bål, så hun fiksa det. Utrolig hva de lærer seg de små, bare de får mulighet til å prøve/feile og litt opplæring. Uten hjelp tente hun bål med avispapir, never, ved, fyrstikker og stearinlys i -5 og litt vind. Litt knot var det, men hun var glad, ville ikke ha hjelp, og fiksa det. Den ungen der er like egen, sta, tullerusk og glad som mora si. Gullunge. 

 

Vel nede i posene sovna barna fort. Jeg lå mest og prøvde nyte stjerneklar himmel, frisk luft, bålsprak og stillhet. Vi sov i sjølve gapahuken, som ligger veldig åpent til, og ettersom det blåste litt skulle man tro det var kaldt. Det var det ikke, og selv Natalie som ville ligge med ansiktet utildekka (i motsetning til oss andre to mumier) våkna på morgenen og hadde sovi som en stein. Hun hadde ikke frysi, og sov hele natta. Samma med Julian. Vi merka fort at Jack Frost hadde dratt sin kos, og temperaturen viste faktisk 5 grader +! 

 

Vi sov faktisk nesten til kl 9, etterhvert var det tid for mammut og fikse morgenbålet. Som vanlig når vi sover ute; havregrøt og brødskiver med ost grilla over ilden til frokost. En vellykka tur over all forventning, for alle parter. Spennende å se når/hvor neste tur blir, Jampas og jeg skal jo ut i januar igjen.