utekristin.blogg.se

 

Om vi ikke har andre, storslagne planer i verden pleier vi alltid å dra til Norge når vi har ferie. Norge er jo i og for seg storslagent som pokker, men står ikke akkurat høyest på min liste over eksotisk og spennende. Vi pleier å besøke venner og familie, reise rundt. Dra på hyttetur med kanarifugl i bur. Iallefall Elsa i bagasjen, same same. Greit å komme seg litt bort; bytte miljø, se andre folk og fjell enn hverdagen byr på. Ikke dumt å få litt pause fra alle svenskene heller, hehe. I år har det vært mye fram og tilbake med høstferien, det endte med at jeg tok med meg Julian, Felicia og Elsa: full gass mot hytta. 

 

Hytta=mamma og pappas getaway på fjellet mellom Lillehammer og Dokka, ei lita hytta med solcelle og badings i fjellvann eller snø. 800 moh, høyt nok til at det alltid er frisk fjelluft. De har hatt hytta snart 2 år, tidligere var det hytte på Rena som var the place.

 

I fjor hadde vi feber, influensa og spydde konstant mer eller mindre hele vintern, så bortsett fra 16.mai 2014 har vi ikke sett snurten av snøn på hytta. I år fikk vi derimot kulere høstferievær enn vi kunne drømme om, ca 30cm snø lå og venta på oss da vi kom! Unga var i ekstase, Elsa helt maniac. Angra ikke så innmari mye på at jeg valgte å ta med alle skia i takboksen (de som sto igjen i mormor og morfars hus fra den vintern vi hadde feber, influensa og spydde konstant) for å ta de med til Sverige igjen, hvissomatte. Nå var det bare å spenne de på seg og se glad ut. Gjett om! 

 

Første dagen blei det aking, basing i snøn, snøballkrig og testing av ski. Andre dagen våkna vi til strålende sol og -2, oh yeah! Etter turen med Elsa rundt Medvatnet bestemte jeg meg for å ta med kidsa på en liten skitur. Med ryggsekken full av karbohydrater gikk vi med godt mot oppover lia. Prøver å lære unga at for å kunne gli nedover, må man slite litt oppover. De er ganske glade og ikke så vanskelige å motivere. Lurer på hvem de har arva det fra, haha.  Heller litt hypre unger som vil henge med på alt, enn stille, rolige barn som er forsiktige. Sol, snø og sjokolade=oppskrifta på suksess. Felicia er jo bare 4 år, klarer fint å gå på ski men det er begrensa hvor lenge hu heier på fiskebein i oppoverbakker. Målet var å komme oss PÅ VEI til toppen, altså Skinnarlifjell, ca 900moh.

 

Etter 90 minutters jobbing (det mest krevende var å få Elsa til å forstå at NEI! ikke betyr JA!, og småjentevotter ikke er godteri) fant vi en fin plass i sola, tok fram brødskivene med nugatti og brunost, varm saft, kvikklunsj og klementiner. Turmat 101. Tente bål for kosens skyld, barna lagde Olof og Elsa raserte han, barna lagde Olof og Elsa raserte han, repeat. Elsa blir virkelig helt vill i snø, litt morsomt å se på. Jeg bare satt i sola og myste. Digg. Det ække så mye som skal til. Den her gangen gjorde vi det enkelt, og enkelt duger så bra. Turen ned tok små prosentdeler i tid av turen opp, isprinsessa sjøl klaga først over at det gikk for sakte for at det var for mye snø, seinere gikk det for fort så hu ramla og det var for lite snø når rompa dunsa i bakken. Søtnosen. 

 

Luksus å få tid med to gullunger, og det er jo ikke så ofte at den minste og den største henger sammen heller. Det funka så fint, Julian er flink til å leke med Felicia. Foruten skiturer og aking koste vi oss med kortspill (ettersom jeg tapte hele tida betyr det 1) jeg er for snill 2) jeg ER en idiot (stort sett det vi spilte) 3) hell i kjærlighet på gang?) badeland, vennebesøk i Trysil, og minst mulig stress. Høstferie er gull verdt. Nå lengter vi enda mer til snøfylt julefeiring og skikjøring.