En blogg faktisk!?
Jeg har alltid vært glad i å skrive. Jeg har alltid elska friluftsliv og eventyr. Jeg vil så gjerne inspirere andre til å dra på tur ut i skogen, opp på fjellet, ut i verden, forstå hvor mye morsomt, kult og herlig som finns der ute. Jeg liker jo å teste nye ting; en friluftsblogg kanskje er greia?
Det ække så innmarri vanskelig faktisk. Tur. Iblant krever det litt planlegging. Pass på så du ikke gir opp før du er ute bare. Det beste er den verste belønninga man får når ligger der i lyngen og lukter skog. Når unga har slutta å krangle og leker Indiana Jones. Når bålet spraker og du ligger der i hengekøya og ser på stjernene. Når du når toppen, og kjenner den sjukt herlige frihetsfølelsen av at hele verden er din. Lykke. Iblant lønner det seg å være så impulsiv at du eller de andre egentlig ikke veit hva dere skal, da er det ingen som får tid til å tenke eller angre seg. Knapt du sjøl; det er jo det som er det spennende. Unger elsker eventyr, og de gjør ofte som vi gjør. Hylskriker du når du ser en edderkopp; big surprise at barna gjør det. Er du positiv; sjansen burde være stor for at barna er det. Smil og ta med litt sjokolade så funker det meste. Går det inn i granskogen dårlig; du har iallefall fått frisk luft. Så kom deg ut! Tenkte jeg skulle dele med meg av eventyr som har vært, er og kommer. Sure sokker, magic moments, barn som gråter, for dårlig planlegging og fine turtips. 💚