utekristin.blogg.se

Jeg har jo fire gullunger; Julian 10 år, Isabel 8, Natalie 6 og Felicia 4. Det er veldig morsomt med bursdager, jeg baker gjerne kaker og styrer og fikser. Kult når barna har blitt så store at vi deler samme interesser; at de faktisk ønsker seg ny kniv, fiskeutstyr, sovepose eller ski til bursdag eller jul. Leker er de ikke så innmarri opptatt av, det er klart de får det også men framfor alt vil jeg gi bort opplevelser. Det er alltid spennende å dra på eventyr, spesielt om man får egentid med mamma. Prøver å gjøre noe spesielt med den som fyller, de kanskje får et skattekart eller kort eller en gåte som de skal løse, som innebærer en eller annen form for aktivitet litt fram i tid.

 

Julian er jo ensom gutt i familien, og som storebror er det kanskje lett å kjenne at man får lite oppmerksomhet i hverdagen? Små jenter skriker høyere enn store gutter har jeg lært. Kjenner at det er ekstra viktig at vi drar på tur sammen, han og jeg. I sommer var vi jo i Afrika sammen i nesten 2 uker, det var fantastisk. Mer om det seinere.

 

Tidligere når han har hatt bursdag har han fått hotellovernatting og mys i Stockholm, overnatting i kolarkoja i Kolarbyn, fiskehelg i Hökensås, telttur til Nävsjön (mye fisketurer, lite fisk..) og i år padling med overnatting i Sankt Anna i slutten av september. Som vanlig visste han ikke hva vi skulle gjøre, jeg hadde pakka og fiksa alt og henta han hos pappa Willy. Hadde stoppa på XXL og kjøpt litt nye friluftsgadgets til han; fiskegreier, hodelykt og litt annet. Greit å overdrive oppmerksomheten, vil gjerne at unga skal få kjenne seg ekstra spesielle iblant. (Shopping er ikke min greie, men friluftsgreier- yeah!) Han har padla endel kano tidligere, og testa kajakk littegrann da jeg har en egen liten en.

 

Turen gikk til Sankt Anna der vi leide en dobbeltkajak i glassfiber som vi stappa ned alle greiene våre i. Vi hadde selvsagt et pitstop i Valdemarsvik der vi hamstra det viktigste, Julian style; falukorv, ferdigmos, fika. Vi starta fra Mon camping på ettermiddagen og padla alt vi kunne, mellom korte fiske-, sjokolade- og tullballpauser. Julian fant fort ut at når han så framover, padla og prata samtidig hørte morsan knapt noenting. Ganske glad i å prate den sjarmøren der, så mammut fikk testa armmuskla godt. Kunne godt hatt singelkajakker, vi hadde strålende sol og ganske stille vann. Men ÆH!! det var jo hans første litt lengre tur, greit å ikke overdrive heller. Vi padla til vi akkurat fikk nesa ut i ytterskærgården, ca 4km. Vakkert.

 

Julian valgte leirplass for kvelden, etter tips og råd om sol, vind og vatten fra en klok, gammal rev. Ting tar tid, særlig for oss tidsoptimister. Stæsj pakka ut, hengekøyer på plass, tørr ved plukka akkurat i tid til å tenne bål når mulmer og mørke kom på besøk. En skrubbsulten gutt fikk i oppdrag å tenne opp kosebålet, maten lagde vi faktisk på gass den her gangen. Hadde med litt deig til brød også, alltid populært å ha noen trumfkort man smyger fram. Hvetemjøl, vann, en dæSj olje, salt og ihvertfall ikke litt sukker (hahaha..) stekt i steikepanna med en smørklikk i største laget var tydeligvis VÄRLDENS BÄSTA BRÖD, Mammut!

 

Vi avslutta kvelden med å påppe påppkorn og spille kort før vi sank ned i hver vår hengekøye. Temperaturen var perfekt, med superundertøy og lue (jeg sover jo med lue 365 dager i året, elsker å grave meg nedi soveposen og dra lua ned så langt det går; nesten som en sukkerert). Julian fikk låne sin lillesøsters nye sovepose, ettersom han frøys litt uka før da vi sov i gapahuk. Han kanskje ønsker seg vinterpose til jul, mon tro..?!

 

Jeg kommer til å mase mye om den der følelsen man har når man ligger der i posen, ser på stjernehimmelen og hører bålet som spraker. As good as it gets. Hjernen blir helt deilig tom, og det kjennes ut som den friske lufta renser hele kroppen. Julian sov også i hengekøye, vanligvis liker han best gapahuk eller telt, men den her gangen fikk han ikke velge. Vi sov godt begge to, og så lenge vi orka, ingen vits å stresse på morran. Julian lagde frokostgrøten i strålende solskinn på svaberget mens jeg tok hand om greiene. Det blei jammen brød med smør til frokost også, Julians styla med falukorvsrester. Og varm oboy såklart. Skarreværa så skarreværa. Men påppkornrestene brant vi opp, det finns grenser selv for de snilleste mammaer en søndagmorgen i skogen.

 

Padlinga tilbake gikk fortere, kanskje ettersom magen var full av god mat, fine opplevelser, medvind eller vi hadde fotojakt på skarv og havørn? (Eller kanskje det var for at vi skulle rett til neste eventyr; kino og middag på stanstan med padleprinsens ..eh.. venninne? Virker som ei bra jente, klaga verken på bållukt eller bustete hår, hihi).

 

Julian har siden han var så liten som en vanntett pakkepose prata om hva, hvem, når og hvordan det ene eller andre er "...okrossbart!!, visst er det mamma!!??" Som 10 åring har han lært seg litt om ulike materialer, og mamman har lært seg at stunder som det her; riktig, årntlig kvalitetstid med barna; det er okrossbart. Mine barn har aldri vært for små, vi har alltid gjort mye og det meste vi vil, med visse tilpasninger. Det går ikke an å "vente til de har blitt litt større". Da sitter man kanskje der, så har man unger som ikke VIL være med ut, ikke vil henge med gamle kjedeligpettere som mamma og pappa. Det gjelder å vise at man ikke egentlig er så kjedelig. Noe av det beste jeg vil gi unga er, foruten vilkårsløs kjærlighet såklart, min tid og nye, spennende opplevelser vi kan dele sammen som vi kan se tilbake på. Opplevelser som gjør barna sterke og trygge og fulle av mestringsfølelse.

 

Julian og jeg har inngått en lillefingerpakt; hvert år skal vi dra på minst ett eventyr, når han har bursdag. Resten av livet. Ganske kult når vi drar til Alpene og kjører telemark når vi er 18 og 44 år. Eller går mimretur til Keb når vi er 35 og 61. Eller når vi fluefisker i Skottland som 56- og 82-åring.