utekristin.blogg.se

Min singelkompis og eventyrsvenn Frida og jeg, vi har virkelig finni hverandre! Vi har jobba på samme skole i 6 år, og de eldste barna er like gamle. Vi hadde prata litt, men aldri egentlig hengt så mye. Før jeg kom på ideen å teste og gjøre en egen Råssla wild camp med våre elever, for snart 3 år siden. Frida kjøpte ideen, og takk og lov vår rektor Sophie på mellanstadiet, som sjøl er en ivrig friluftser. Siden den gang har tre årskurs med 5.klassinger vært på skogsleir i august, og siden den gang har Frida og jeg hengt bare mere. 

 

 

Jeg er ikke den som gidder å sitte og vente på at andre skal ta initiativ eller henge med på tur; helt motsatt faktisk. Derimot ER det veldig morsomt med selskap når man er ute. Det er jo ikke sånn at jeg steller meg i verste jågaposene når jeg er ute ALEINE (mer om jåga seinere). Det er utrolig kult å ha en kompis som henger med på alt! Frida og jeg er også ganske like på mange områder, det gjør alt veldig lett. Vi er ganske sporty begge to, orker å jobbe litt. Tar ansvar. Single, hahaha. Ingen kan vel ha missa våre grønne luer. Aporopo det, her kommer mine dype tanker om emnet. Heller ingen mann, enn hvemsomhelst. Skarreværa, så skarreværa. Kommer det en skikkelig eventyrer med 3-dagers skjegg som lukter bålrøyk, ridenes på en vill mustang, klatrendes på en bratt klippe, kajakkpadlendes med fluestanga i ene hånda og åra i andre, vandrende med stor ryggsekk og en malamutbjørn på lur, syklende med tight rompe og grisete MTB trøje, lufsende på telemarkski med solbrune kinn og et smil på leppene; da kan det være aktuelt. Evt. pisk, khakiklær og cowboyhatt skulle også funke. Ellers klarer jeg meg fint aleine. Visst er det herlig å være glad og kravløs!? 

 

 

 

Frida og jeg vil gjerne bort fra folk, utforske årntli natur, gjerne offtrack. Vi går ofte dit vi kjenner for og har ingen spesiell plan før i siste sekund. Som i juli i fjor da vi hadde pakka med oss greier for ei uke i fjellet, og først på veien opp i bilen bestemte at vi skulle ta Helags, Sylarna og området deromkring. Ikke Jemtlandstriangeln med alle folka, men enda samme område.

 

Eller som den her helga. 

Ingen av oss hadde barna i helga, og vi hadde virkelig lengta ut på tur sammen. Jeg sov ute forrige helg, og er egentlig ganske ofte ute. Det som en slags rus det der; frisk luft. Alt er så enkelt. Derimot var det lenge sia vi vi var ute sammen litt lengre, ikke alltid så lett å få tid til det. Vi tok middagen ute i skogen tirsdag kveld, etter mange timer på jobb dro vi til Skiren i Stavsjø og lagde wok. Også den gangen bestemte vi oss i bilen for hvor vi skulle. Digger det, elsker impulsive små eventyr, det blir alltid bra. (I og for seg kommer jeg knapt på et eneste eventyr som har blitt dårlig!!?? Handler jo mest om innstilling og evne til å tilpasse seg situasjoner trur nå jeg). Vi bestemte nå iallefall på tirsdag at vi skulle henge den her helga. 

 

 

Etter noen timer inne for begge to av oss på lørdag var vi sjukt sugne på å komme oss ut. Ting tar tid, til slutt satt vi atter en gang i bilen. Vi ville til et nytt og uutforska sted, og etter litt fram og tilbake endte vi opp ved en ukjent sjø midt inni skogen mellom Sørsjøn og Finspång. Jepp, Finspång. I admit. Det viste seg å bli en annerledes, veldig villmarksnære opplevelse. Skogen var ikke spesielt fin, tvert om faktisk. Det var helt sjukt mye spor etter villsvinsbøking, overalt! Aldri sett så mye tidligere. Blanda barskog med mye gamle, råtne trær som hadde detti ned. Vi fant leirplassen vår på en odde ved vannet, veldig fint akkurat der. Øde og midt inni huttiheita, det vil si midt i prikk. Egentlig starta det hele med at vi så to hjort da vi gikk ut av bilen, antagelig mamma og fjorårskalv. Aldri sett vill hjort i Sverige før, det var stilig. Masser med ulike fugler og ender rundtomkring, da vi satt foran bålet på kvelden var det helt utrolig mange fuglelyder, så sjukt heftig. Nesten magisk. 

 

Etter kyllingwok med ananas og cashewnøtter (ingen pølse-i-lompe-fjuttig-middag-her-i-garn-ikke!), en kald tsjekkisk øl og lange, kloke samtaler ved bålet var det bysselalle. (Natta). Jeg hadde min egen dunpose med masaifilt, thermaresten og saueskinn, og sov som ei gudinne i hengekøya mi. Våkna i grevens tid kl 06 på morgenen, ettersom Fridis74 hadde bursdag måtte jeg pelle meg opp 

 

..og overraske henne FØR hun våkna. Vanligvis er det Frida som våkner først av oss, 10 av 10 ganger. Jeg hadde bakt en enkel kake hjemme som jeg hadde smugla med meg, og vekte bursdagjenta med sukkerkake med sjokolade og lys, Hurra for deg som fyller ditt år og en liten (frilufts-, såklart) gave. Elsa gikk all in og hoppa opp og la seg i hengekøya med Frida. Haha. Hørte faktisk villsvingrynt der på morrakvisten også. Oh yeah. 

 

 

 

Samme bilde, ulik temperaturredigering.. Originalen ligger midt i mellom, mest lik den siste. Utrolig hvor mye man kan trikse med bilder! Jeg prøver å holde meg nære originalen, legger ofte inn litt ekstra kontrast og ev. metting. 

 

Vi hadde med oss greier for to netter, men bestemte oss etter en liten vandring for å ta en pitstop hjemme, med komplettering av utstyrslista. Vi har en kollega på jobb; sløyd- og ornitologAnne, vi tok med oss henne og sykler å dro mot StavsjøSkiren igjen. Anne er verste MTB bruden, hun og jeg har sykla i skogen tidligere. MTB er sjukt morsomt, glad for å være igang igjen med en ny aktivitet for meg fra forrige høst. Har en dårlig, tung sykkel med for tida brun og rusten kjede (herregud for en amatør!) men jeg er veldig anti utstyrshysteri. Utstyret er ingen anledning til å ikke gjøre saker! Det er klart at det kan bli enda kulere med en bra sykkel, men først må man jo faktisk sykle mye før det spiller noen rolle! Har inntrykk av at mange kjøper utstyr først, og så gjør greier (eller ofte tester litt, så blir det bare liggende der. Så utrolig bortkasta!). Sykkelen tok meg rundt ruta, det vil si Skiren, Tranmossen og tilbake igjen, inkludert en blindvei. Rundt 1 mil kanskje? Veldig variert sti; angs vannet, tett skog, over steiner, røtter, gliding mellom liggende trestammer haha, gjørme og noen spenger. For Frida var det første gangen, og Anne første gangen der. Vi storkoste oss der vi kjørte på med våre spreke romper i ettermiddagssola. Elsa løper løs når jeg sykler, og det funker superbra! For en herlig hund jeg har, sukk. 

 

Anne feiga ut og dro hjem etter turen, Frida og jeg tok sekkene på ryggen og muuriikan i hånda og gikk en bit til halvøya der vi ville overnatte. Dagens middag blei grønnsakssuppe med chorizo og cayennepepper, servert med rykende ferskt muurikkaýbrød med smør. NAM. Jeg som vanligvis er kveldspigg var trøtt og vi tok tidlig kvelden i hengekøyene. En stor skuffelse var at vi faktisk hørte motorveien, det var trist! Blææ, det ødelegger litt av hele opplevelsen. En stor GLEDE derimot, var at vi endelig kom igang med JÅGAN igjen!! 

 

Vi har flere kollegaer/venner som legger ut yogabilder på Insta og Face hver dag, sånn der yogachallenge. Det er jo bra og inspirerende og alt det der, men man kan jo bli litt trøtt på det også. Litt masete når det er hver dag, fra mange personer. Da vi var til fjells i sommer kom vi på at vi skulle kjøre vår egen ironiske humor jågaschellench. Vi kjørte første spontane på toppen av Helags; jåga med syrebrist. Så fortsatte vi under turen med ulike temaer; soveposejåga, røsningsjåga, steinjåga og seinere på sommern også kajakkjåga. Alle finns på min Insta: utekristin og face: Kristin Johansen. Så hysterisk morsomt, har aldri ledd så mye i hele mitt liv som den uka i fjellet trur jeg! Glad for at vi har tatt opp gamle kunster igjen, hahaha! Denne gangen med sykkel, og mindre nakent enn tidligere. Litt kaldt enda, selv for meg. Alle våre jågaposer har et passende, ganske idiotisk navn, ifølge vanlig yoganorm.

 

Vi våkna till gråvær, og jeg hadde sovi som en stein. Frida sov dårlig som vanlig, men var enda pigg og glad. Etter den vanlige havgregrøtfrokosten ved bålet, sprita opp med brødrester fra i går, kom regndråpene og vi tok turen hjem. For ei fantastisk helg! Lykken er en god turkompis, en kosehund og et stort aktivitetsbehov!