Peakbagging: topptur 2/40: 40 turer før 40 år!
På tide å komme videre i bloggen nå kjenner jeg; det er så mange turer jeg vil skrive om! I og med mitt Adventure Academy eventyr er fjell den heteste poteta i mitt liv for tida; mange tanker dreier seg om sommerens kommende eventyr. Når/hvordan/hvem/hva.. Oppdatering på den fronten kommer snart!
Min andre tur i prosjektet var også et steinkast hjemmefra, en topp jeg som liten drømte om at jeg skulle bo på når jeg blei stor, den så så fin ut i vintersola. En topp som jeg faktisk aldri besøkte i barndommen!? Jeg kommer fra en relativt naturvennlig og friluftsinteressert familie, med mest fokus på jakt. Det var sjelden lange turer eller store eventyr da jeg var barn, men oppvokst i ei knøttlita bygd som heter Sandsnessetra hører man nesten på navnet at man er nødt til å bli naturnørd. Skog på ene sida av veien (altså bare en vei..), Hurdalsjøen på den andre sida, og Skogen ILs fotballbane midt i mellom; det oppsummerer kort mine barndomsår fram til 18 år. En buss om dagen i hver retning mot sivilisasjonen; det blei mange mil på sykkel eller rollerblades. Barndommens store helter var Tarzan og Indiana Jones da vi herja rundt i skogene.
Den høyeste toppen i Akershus fylke er Fjellsjøkampen i Hurdal (Huddærn), 812 moh. Barna var nesten like gira som meg på mitt nye fjelltopprosjekt, og selv Felicia på 3 år var sugen på å 'kjettja uppföj bejjet'. Første årntli feriedagen på norsk jord, den 26.juni 2015 lada vi opp med matpakke i god norsk stil (grove brødskiver med sjokoladepålegg og nøkkelost, varm solbærtoddy, kvikklunsj og appelsiner), dro på oss regnjakkene og tenkte at alle skyene skulle forsvinne av seg sjøl. Ei lita skur har vel ingen hatt vondt av. Vi traska mot toppen; Felicia på 3 år, Natalie på 5, Isabel 7, og Julian 9. Malamutten Elsa 4 måneder, og morsan i sin beste alder.
Unger kan, vill og orker oftest mer enn vi voksne trur, og mer enn de sjøl trur. Det hele handler om positiv innstilling som voksen, pepp, kjemperglede, delmål, avledningsmanøver og små belønninger. Turen opp kunne nok for de fleste små barnehageunger ha vært en stor utfordring; om man ikke hadde en positiv voksen, pepp, kjemperglede, delmål, avledningsmanøver og små belønninger, haha.
Det fine med en fjelltopp er jo at belønninga kommer av seg sjøl, det samme med alle delmål. Man ser ofte hvor man skal, det er lett å kjenne på mestringsfølelsen for barna når de når toppen, turen ned er oftest lett som en plett og tar kort tid.
Den siste kilometern opp, og det er en ganske real tur opp må jeg si, begynte Felicia å bli sliten i beina. Det rakk å si på en litt tullete, morsom måte at "-Neei, Felicia. Nå trur jeg faktisk ikke du orker mer jeg. Du er jo 3 år, du begynner nok å bli så sliten i muskla dine at vi må gå ned igjen"; så blei hun superpigg og skulle vise meg at "-JOO-O, Mamma!! TITTA på mina muskjej nu!!". Vi kom oss til toppen i grevens tid, etter en veldig fin skogstur. (Jeg veit jo hva det betyr, men hva betyr det egentlig?
"Uttrykket «å komme i grevens tid» betyr å komme i akkurat rette øyeblikk, gjerne også med bibetydning at det er i siste liten.[2] Denne bruken av uttrykket skriver seg antagelig fra Sverige, hvor dette henspiller på den gamle sedvanen om å komme sent, og jo finere/høyere status en hadde, desto senere kom en, og den siste som kom var greven (med mindre noen fra kongefamilien var med), jamfør også uttrykket «fint folk kommer sent»." @Wikipedia
Høydepunktet var såklart utkikkstårnet på toppen, med sedvanlig 360 graders finfin utsikt med skog så langt øyet kan se og Jotunheimen i det fjerne. Natalie på 5 år satte igang sitt eget prosjekt; å se hvor langt bort man kan høre en skrubbsulten 5årings lydbølger, hører man lengre bort jo høyere man skriker, eller jo lysere toner? Kan tenke meg at eventuelle gauper eller andre folkesky dyr i området blei skremt gjennom marg og bein, og var de ikke redde for mennesker tidligere kommer nå iallefall arten til å utvikle mindre ører i framtida som en spesiell tilpasning til følge av opplevelsen.
Litt mat i magen gjorde susen, og turen ned gikk som en lek. Nugatti løser alle problem, om enn kortsiktig. Alt som alt satt vi igjen med en super tur, der alle barn og valp gikk hele den 6 km lange turen på egne bein, og sovna på sekundet etter ankomst bilen. Det gjelder å ikke gi seg; bestem deg for å dra på tur, motiver unga og sett delmål. Det viktigste av alt er at man skal ha det bra, det skal være morsomt og stressforløsende, ikke tvert om. Om du vil helhjerta, kanskje unga også vil. Ett sted må man jo starte, alt stort starter med noe lite.
Etter to småturer under tregrensa var jeg sugen på en skikkelig fjelltur; topp 3/40 gikk til Norges tak: Galdhøpiggen, høyest i riket.
