utekristin.blogg.se

 

 

 

Jeg pakka bilen første nyttårsdag og snudde nesa mot nordvest, destinasjon Mormor og Morfar i Sandsnessetra (kanskje hører på navnet at det ikke er den mest urbane plassen). Som vanlig gikk bilturen fint, trollunga er jo vant til å kjøre til Norge så nesten 50 mil går ganske radig. Vi leker litt, har musikkonkurranser, hører på lydbøker. Disney, Brødrene Dal (herregud så bra det er, kult at barna også liker det!) eller Lasse Maja som den her gangen. (Er det virkelig så bra, eller er jeg bare nostalgisk!? Gaus, Roms og Brummun var jo barndommens og Norges Indiana Jones, om man ser bort fra Thor Heyerdahl og Fleksnes, hehe)

 

En av dagene besøkte vi gode venner på Eltonåsen i Nannestad og koste oss ellers med norsk mat, norsk barnetv og høydepunktet for Isabel som fikk symaskin til jul: velge saker fra Mormors skattekiste av sysaker. (På Eltonåsen forresten, der bor Thomas Alsgård og tidligere Bjørn Dæhlie. Så det så. Langrennsprinsene i Norge, etter Vegard Ulvang såklart).

 

Vi fortsatte videre mot hytta på fjellet i Vingrom, et par mil fra Lillehammer. Der var det etterlengta snø og unga var overlykkelige. Vi akte og gikk litt på ski, jeg prøvde å få Elsa til å dra meg. Nå er hun snart 2 år og klar for den jobben, det gikk veldig bra. Vi suste av gårde i herlig fart! Da barna skulle prøve derimot, gikk det ikke så innmarri. Elsa skjønner nok at barn er barn, med dom vil hun stort sett bare leke, hoppe, bite i båndet, rappe votter og knabbe luer. Vi fikk da litt dreisen på det, om jeg spurta foran som en lokkehare. Været var litt kjølig og ettersom vi bare var et par dager blei det ingen lange skiturer. Det kaldeste vi hadde var -23, da lå vi heldigvis under dyna og drømte søte drømmer. 

 

En dag dro vi til Hafjell og sto på ski. DET hadde de lengta til! 

 

Veit ikke hvem som er mest forelska, om det er Felicia på 4 eller Natalie på 6. Låta gikk på repeat i bilen til Norge, så nå er jeg konge på den! (Nesten synd jeg bare synger i dusjen, og ikke har så mye besøk) Vi var i Hafjell og sto på ski, der har vi faktisk ikke vært før. I fjor var jo det året det var så bratt, og lenger har ikke mamma og pappa eid hytta. Da vi var unge og kule dro vi heller til Kvitfjell, eller Hemsedal, eller Trysil. 

 

(En annen norsk låt: "Det var det året det var så bratt. Det var så bratt at det var vond å spise speilegg.. Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt

 

Det blåste litt, så gondolen til toppen var stengt. Ellers var det -8, og litt kjølig å ta to lange heiser etter hverandre. Etter pitstop i varmestua funka skikjøringa fint. Det var bra skiforhold med ca 50cm i bakken, og så deilig å teste telemarksvingene igjen! Barna kjører sjøl, nå var det jo et år sia sist, og litt isete i midten av bakkene, men det gikk så bra så. Felicia på 4 er en tøffing, det må være de norske genene som ligger til grunn.

 

Hafjell ligger litt nord for Lillehammer og har 17 heiser og 33 løyper. Det var der de kjørte under det sagnomsuste OL i firånitti, iallefall slalåm og storslalåmkonkurransene. Vi kjørte familieløyper, svippa innom en grønn og den der fancy tunellheisen, ellers blå og røde løyper. Fantastisk at barna tørr og kan kjøre sjøl, det betyr jo at det blir flere svinger på meg! Merka fort at knea og låra ikke er så bra trent, får satse på litt mer snø og skikjøring i Yxbakken i Norrköping framover. Ikke så spennende, men ettersom jeg kjører telemark har jeg ikke så store krav. Før jeg bytta, det vil si da jeg var ung og gæærn handla det jo mest om å kjøre ned så fort som mulig, så man fikk verste adrenalinkicket. På den tida var det mest bratte heng som var kult, nå er det mest slappe heng som duger. Slappe heng; høres ut som jeg 94 år! 

 

Om de der gullunga jeg har skriker eller krangler så busta fyker innimellom, så er de iallefall alltid snille og glade når jeg er ute i verden og gjør saker. Så mye har de lært seg, og det er jaggu bra. Hadde blitt kjedelig å bare sitte hjemme, og det er jo faktisk viktig at de får mulighet til å lære seg å gjøre saker. De er jo bare barn, viktig å ikke glømme det. Det er lett for voksne å tenke at unger er små voksne, forvente litt mye iblant. Det gjelder å gi dem sjansen til å prøve, lære, vise, gjøre feil, bli slitne. Prøve igjen, lære, vise. Mestre. Bli glade. Kjenne at de kan. 

 

I skibakken var Julian, Isabel, Natalie og Felicia som engler, glade og hjelpsomme mot hverandre. For en lykke. Vi hadde planlagt å stå ski en dag til, men ettersom gradestokken viste -16, vind og vi ikke hadde ski-in/ski-out, men en halvtimes kjøring, valgte vi å skippe det. Med protester. We'll be back. 

 

Etter noen dager på hytta stakk vi innom andre gode venner i Elverum som vi ikke hadde sett siden sommern. Stas. (Natalie informerte meg om at Marcus og Martinus faktisk har BODD i Elverum?!) Det blir alltid litt kjøring når vi er i Norge, ettersom familie og venner er utspredd. Minst 150 mil, på sommern ofte mer. Det er som regel bare koselig (ifølge meg) og om ikke annet får vi tid til å prate med hverandre. 

 

Etter en velbehøvd utflukt til utlandet er det morsomt å komme hjem til snø og kommende eventyr i Sverige. ("Hjem?!") Lengter til skikkelige toppturer, når skal jeg få til det mon tro..? Vinterferien? Påskeferien kanskje? Men først; på onsdag blir det bading i isvak og Adventure Academy igjen! 

 

(Hyttetur med kanarifugl i bur er forøvrig en gammal norsk klassiker fra 1991 med bandet Bjellklang) (Når man er 11 år er kanskje en klassiker ikke så.. klassisk)